Racerapport: Knarvikmila

Endeleg var det tid for Knarvikmila. Heldigvis hadde eg gløymt kor tung den løypa er, ellers hadde eg definitivt grudd meg mykje meir…Dagsformen var heilt fin, kroppen kjentes bra, ingen ondter eller andre ting. Eg hadde vel eigentleg ingen plan, anna enn å få testa formen.

Startskotet gjekk, og eg hadde ei god kjensle. Musikk på øyret og energigel i lomma. Denne gangen hadde eg faktisk to: Ein Winforce og ein Energydrink. Betre føre var. For dei som ikkje kjenner til Winforce, kan eg anbefale å teste ut den. Den einaste gel-en magen min har tålt…Smakar kokos.

Dei første km gjekk greit, litt for fort, men det er utruleg vanskeleg å ta det med ro i byrjinga. Dette må eg definitivt jobbe meir med. Litt usikker på kva tid eg passerte 10 km på, men trur det måtte vera rundt 51 min. Litt for raskt. Samtidig skulle eg jo ha ny pers. Det var vel omtrent på 10km eg byrja å kjenne at det plutseleg verka ufatteleg langt å skulle springe 21km. Etter såpass mange 5km-løp, føltes det frykteleg langt. Hugsar ikkje heilt når eg tok gel-en, men trur det var rundt 11-12km. Rett før ein drikkestasjon, slik at eg kunne skylle den ned. Kjente det var godt med påfyll. Bomma nok litt med måltida denne dagen, det vart for mange timar frå frukost (den obligatoriske havregrøten) til løpet starta.

Knarvik2

Rundt 16km byrja det å bli tungt. Heiv innpå energidrinken (utblanda gel m/koffein). Den gav eit lite kick, så eg holdt humøret oppe. Siste del av løpet føltes som ein einaste stor oppoverbakke. Det var vel antakelegvis mest psykisk, men eg kan då ikkje hugse at løypa var så tung som dette…? Rundt 19km byrjar eg å kjenne noko i anklane/foten. Hm? Krampe? Prøver å ignorere. Så byrjar det plagsomme kneet å verke. Smertene blir verre. No verkar eg vel strengt tatt i heile høgre fot. Det er for kort igjen til å bryte. Bit tenna saman. På veg inn mot stadion, har eg mest lyst til å grine. Prøver å sette opp farten, men det er nesten omogleg å trakke på foten. Byrjar å halte. Kjempar meg i mål hinkande/haltande. Shit! Vondt! Setter meg ned. Er vant til at halvmarathon gjer vondt, men dette var vel kanskje ikkje heilt bra…? Tida vert 1:56:01. (Ja, det sekundet var jo litt irriterande, men uansett for dårleg tid til at det betyr noko.) Skuffa, men mest bekymra. Uansett: Knarvikmila er velorganisert og veldig kjekt! Eg kjem nok tilbake neste år. Einaste eg saknar er fartshaldarar, slik det var på BCM. Eg prøver jo å følge med på klokka, men etter sånn 13-14 km blir eg så susete i hovudet når eg skal rekne ut korleis eg ligg an, at det er heilt utruleg.

Medalje, YT-bar og...makrellfilet...

Medalje, YT-bar og…makrellfilet…

Søndagen gjekk eg tur på Fløien. Planen var å “walk it off”. Det gjekk dårleg. Endte med eit “kjapt” besøk på legevakta på mandag. Røntgenbileta kunne ikkje gje noko klart svar. Muligens tretthetsbrudd, muligens betennelse. Skulle kome innatt om ei veke om det ikkje gav seg. “Heldigvis” vart eg forkjøla også, så eg har brukt veka til å ligge strekt.

Rest-Ice-Compression-Elevation

Rest-Ice-Compression-Elevation

Så. Kva kan eg sei? Kjem sterkare tilbake! 🙂 Håpar berre eg klarar å ta det nok med ro, og vera forsiktig nok. Planen er å trene alternativt. Både sykling og svømming skal gå greit, så får eg prøve litt forsiktig styrketrening.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s