6 dagar til Ironman 70.3 Haugesund

 Det byrjar å nærme seg veeeeldig. Eg er nervøs, men samtidig har eg senka absolutt alle forventningar. 

Eg har slitt mest med svømmingen, men etter crawlekurs i vinter, ein god del svømming ute i år, følte eg at eg hadde fullstendig kontroll.

Diverre skjer det noko i konkurranse. Pulsen hoppar i taket, halsen snører seg heilt igjen og eg får panikk. Eg hadde håpt dette var tilfeldig og at eg berre var veldig uheldig då det skjedde sist. Diverre skjedde det igjen i helga på Selje Challenge (racerapport kjem seinare, eg manglar bileter!), så no er eg ganske fortvila. Vil eg i det heile klare symjeetappen i Haugesund på 1900meter når eg såvidt overlevde 400 no i helga?
I tillegg har eg pga. sjukdom fått trent ALT for lite dei siste månadane. Syklinga er nok den som har lidd mest, og den etappen ein vil tape mest tid på. 90km på sykkel er jo faktisk ein del. Men: No er det for seint. No er det berre å møte opp og håpe på det beste.

Ikkje heilt som planlagt…

Det er vel sjeldan livet går som planlagt. Men av og til blir det nesten litt for mykje av det gode…

Feber og tannverk har slått meg heilt ut. Eg fekk betennelse i tannkjøttet pga. visdomsjekselen min, og har knaska Penicillin og Paralgin Forte. Eg har våkna om natta på grunn av smertene. Aldri hadde eg trudd at ein slik liten filleting skulle slå meg sånn ut.

Men driten er ute, og det byrjar å bli betre. Kjennes ut som kjeven er forstua (det krevde litt brutalitet frå tannlegen å få tanna ut.) 

Eg har gått litt turar, men må stoppe undervegs, fordi høg puls får det til å dunke og verke som besatt.

Eg måtte droppe Ulriken Opp, og no blir det neppe heller Bergen-Voss på meg.

Men eg skal ikkje klage. Det kunne vore verre. Eg har hatt nokre fine dagar innimellom. 

 I dag er det første løp i Sommerkarusellen. Eg tel på knappane. Vil veldig gjerne vera med. Fornuften seier nei, men samtidig må eg snart komme i gang igjen.

Var på svømming i går, og det gjekk rimeleg greitt, sjølv om eg måtte ta det med ro. Er snart klar for å byrje utesvømmingssesongen. Det blir kaldt! 

Ironman Haugesund nærmar seg med stormskritt. Eg kjenner panikken byrjar å bre seg. Samtidig veit eg at eg har eit godt grunnlag. No må eg berre gjere ting riktig framover.